I sommerferien dro jeg tilbake til hjembyen. Personen som hilste på meg var min svigerinne Kana...jeg var klistret til det modne smilet hennes og trusekanten godt synlig gjennom maxikjolen hennes. Den kvelden, da jeg så gjennom skyvedøren til soverommet til Kana og vennene hennes, så jeg Kana med et rødt ansikt som fikset de rufsete klærne sine. Jeg ble fascinert av hennes utuktige utseende, og dagen etter var jeg vitne til Kana som trøstet kroppen hennes.